Ny singel med MK’s Marvellous Medicine ute 22.mars :)

Om ikke lenge slipper jeg en ny singel med bandet mitt MK’s Marvellous Medicine! Datoen er 22.mars.
Denne låten handler om følelsen av å bli gal. Vi prøvde å fange følelsen av at hjernen din hopper ut av skallen din og vandrer nedover gaten. Har du noen gang følt det samme? Hvor blir vettet ditt av når du trenger det mest?
Soundet er inspirert av Amy Winehouse og gammel soul fra Dap Tone labelet. Jeg har troen på at mange vil like låten! Vi gleder oss stort, så følg med 🙂

Epokeskiftet

Enda et år er gått og selv om mye er forandret er liksom alt som før. Dette slår meg alltid når jeg er hjemme i julen, denne tiden gjør meg nostalgisk. Når jeg trasker rundt i nabolaget kjennes det ut som et Nintendo spill hvor jeg vet alle snarveiene og hvor alle godbitene ligger gjemt. Når en spiller plattformspill og trenger å samle liv, så drar man ofte tilbake til start, til de første brettene, der er det lett å samle liv. Slik er det kanskje for meg også. Det er godt å komme hjem, for å samle liv. Det er godt å prate med mor, henge med bror og møte gamle barndomsvenner for å bli påminnet sine verdier og hvor en kommer fra. Fordi selv om en endrer seg mye i løpet av livet, så gjør en egentlig ikke det.

Jeg har på en måte endelig blitt voksen. Og det jeg mener med det er at jeg har vært gjennom min andre identitetskrise. Den første er for oss alle i ungdomsårene, da en prøver ut forskjellige hatter og drakter for å se hvilken som føles best. Noen beholder denne drakten hele livet, men de fleste av oss går gjennom forskjellige kriser på forskjellige tidspunkt. For dem som ikke reflekterer på hvem de er en gang i blant vil før eller senere møte på midt-livskrisen, og den vil komme som et slag i tryne. Hvis en ikke har trent seg på å spørre seg selv hvem man er i løpet av livet er det som å møte siste bossen i plattformspillet uten å ha prøvd seg på de andre mindre bossene. Fungerer denne analogien for dere? Plattformspill=livet? Jeg spilte i hvert fall Super-Nintendo, eller SNES når jeg var liten, og den har fulgt meg gjennom alle år. I hvert fall spillet Donkey Kong, det er vel det eneste spillet jeg egentlig er god i.

Jeg har seiret over bossen i level 2 i livel. Level 1=Barn, Level 2= Ungdom. Nå begynner jeg på level 3= voksen. Men jeg klarte ikke å seire uten å dra hjem for å samle liv. Hvis du noen gang har spilt Donkey Kong, så er det hjemme en får de grønne ballongene…

Jeg har navngitt denne tiden av livet mitt "epokeskiftet". Jeg vet det høres dramatisk ut, men jeg liker å lage mening på denne rare reisen. Jeg har til og med en spilleliste på Spotify som heter "epokeskiftet" som er en samling av låter jeg digger akkurat i denne perioden, så hver gang jeg hører disse sangene skal det minne meg om denne tiden.

Denne epoken blir markert av forskjellige ting for meg. Jeg har fått meg en nydelig liten valp som gir meg så vanvittig mye glede <3 Han har fått navnet "Dante" som i den Italienske poeten og er inspirert fra Dantes Inferno, reisen gjennom helvette, noe jeg har følt jeg har gått gjennom selv på mange måter. Men det er også poesi å finne i mørket og i ilden.

Ny musikk er skrevet, så jeg og bandet er skal inn i studio for å spille inn det andre albumet til MK's Marvellous Medicine. Denne platen vil gi meg utløp for vanvittig mye følelser og tanker jeg har hatt de siste årene. JEG GLEDER MEG…

Ellers er jeg er nesten ferdig med en master i Musikkpedagogikk, det blir godt å krysse av den boksen kjenner jeg. Jeg forsker på hvorfor unge jenter ønsker å identifisere seg med musikk. Kanskje det er derfor jeg har vært så opptatt av identitet i det siste? "Know thyself"- Sokrates.. Ved å finne ut av meg selv føler jeg at jeg har mer overskudd til å se andre for hvem de er. Jeg føler meg som et bedre menneske, mer reflektert og utviklet. Jeg føler meg som meg selv igjen. Det har tatt litt tid, men nå har jeg vært hjemme og samlet liv og jeg er klar for level 3!

Det forunderlige stedet der de fløt som en dupp

Flere hus står tomme

Folk fester hard. De drikker Fernet og spiller blues til kl 3 på natta. De pleide å brenne hekser her. Det skulle ikke så mye til før en ble dømt til ild og bål. Bare en mistanke var nok. Naboen kunne se deg kaste en forbannelse og sladre eller noe galt kunne hende i bygda og du ble beskyldt for trolldom. Djevelen nevnes ofte, og sang og dans ble sett på som noe syndig. De prøvde å kaste deg i vannet først for å se om du kunne flyte. " Fløt som en dupp". Hvis du sank ned i vannet ble du torturert til du innrømte at du var heks og deretter brent på bålet.

How one can ever love

How one can ever love

The fun bit is to receive
The hard bit is to give
You?ve got an ace up your sleeve

It makes my life hard to live
It occupies my mind
It takes away my time

I am willing to try to understand why,
oh why, you do the things you do

In my world that is the rule
And I can see that you agree
you lead by example, like a man

This is what makes me trust you
This is what makes me believe
That you are strong enough to love me

I look up to what you are
I look up to what you believe in
But you also look to me for answers

This is what makes me trust you
This is what makes me believe
That I am strong enough to love you

All that everyone needs is to be enough
Enough for this world and enough for one self
Only then will you smile
Only then will you laugh

Only then you have the power
The eye, the insight
Too really look at the world and its colours

Take a good look.

Because the world has so many colours
So many shapes
Every day, every second is different
Every snowflake is unique

 

But you can never really understand the world
?cause it is always in a different angle
never still
always in motion

 

like a river
sometimes tranquil
sometimes filled with fury

 

you will just need to understand
that you will never,ever, understand the world
At least not fully

 

But you will still live your given time on this planet
During your time, you will always encounter times
that will be familiar in different ways
You will try to make rules out of what you interpret through your senses

Your eyes
Your skin
Your nose
Your ears
Your sight
Your touch
how you take in your breath
how you listen

 

how you listen to the world through your body
is how one can ever love

 

Tema og tanker

I disse dager skriver jeg tekst til nytt album. Jeg ønsker å få til en slags rød tråd mellom historiene som blir fortalt.  En måte å få inspirasjon til dette er så lese gode bøker. De beste historiene er tidløs og kan gjenfortelles om og om igjen. Å være artist for meg betyr å ta til seg all inspirasjon jeg kan fra folk jeg ser opp til; forfattere, musikere, kunstnere, filosofer, tenkere og bruke dette til å lage noe eget. De tar opp tema som mennesker alltid har fundert over. Jeg tolker deres tanker på nytt gjennom å bruke meg selv som instrument. Da skriver jeg ny lyrikk, nye tanker, og jeg lager ny musikk. Jeg leser en del filosofi om dagen og gamle engelske klassikere. Det er de store tankene og de fine ordene som lokker meg. Ved siden av dette må man bare leve og oppleve.

Debutalbumet vi ga ut i fjor tar opp tema som: å være hjelpeløs forelsket, det å være ung og freidig, naivitet til verdenen rundt seg, barnselig mangel på emosjonell kontroll, å ta var på de gode minnene i tidligere forhold, det menneskelige behovet for å føle seg bra og at vi er evig forfengelige. Albumet avsluttes med tre låter med litt mer dybde, en kjærlighetssang til min pappa, og “I lied” som er en låt om hvordan det føles å ikke kunne være helt seg selv rundt folk fordi man har opplevd og endret seg mye, og til slutt en låt om hvor viktig det er å trives i sitt eget selskap. Den siste låten understreker at alt tar slutt en dag og at det er kun deg selv du skal leve med hele livet så det å trives alene er en kunst en må tilegne seg tidlig. 

Jeg tror det neste albumet kommer til å bli litt mørkere enn det forrige. 

I mellomtiden slipper vi tre singler som ikke har noe sammenheng med neste album, det er bare deilig å gi ut musikk <3 

MK